Da var man tilbake

Etter en del år som sofasupporter er jeg nok engang tilbake som en del av Lillestrøm supportermiljø. En livstil jeg har hatt store deler av livet. Helt fra oppstarten av det opprinnelige Bøffelberget til sesongen 2007.

Skrevet av: Tommy Blaaflat

Folk har forskjellig interesser og lidenskaper i sine liv. For meg ble dette Lillestrøm Sportsklubb og ikke minst tribunekultur. Følelsen av å stå med sine likesinnede finner du ingen andre steder i samfunnet. Du kunne legge igjen bekymringer i hverdagen hjemme. Møte med-supportere over en øl, før turen gikk opp til ærverdige Åråsen. Synge av full hals til du nesten mistet stemmen. Når du gikk fra Åråsen etter kampen visste du hvordan kommende uke ville bli. Vant vi ble alt topp. Tapte vi ble det en helt forferdelig uke. Alle var akseptert så lenge man holdt med LSK. Det var faktisk det viktigste av alt. Kameratskap.

Sånn trodde jeg det også skulle være når jeg kom tilbake også. Der tok jeg dessverre helt feil. Hva hadde skjedd med miljøet? Der vi engang møttes mange 100 over noen øl, var det nå bare et 10 talls tilbake. Da vi gikk opp trappene til felt C var feltet nesten tomt. Da kampen startet var feltet halvfullt. De folkene jeg snakket med var preget av likegyldighet. Opp med henda, opp med henda 20 – 30 ganger i løpet av en omgang. Evighetsangene dominerte repertoaret. Monotont dunket trommen dunk, dunk. En liten klikk sto og hoppet. Resten av felte sto paralysert i sin likegyldighet og sang. Med tomme blikk rettet mot banen. Sangene fulgte ikke spillets gang. Samme hva som skjedde ute på banen hørte man bare dunk, dunk fra tromma. Noen begynte å klage over sangene. Plutselig begynte supportere fra samme lag og små slåss på tribunen. Folk så på hverandre med hat i blikket. Folk fra samme lag? Dette var noe helt nytt for meg. Hva er dette? Hvor er gleden og kameratskapet. Hvor ble det av gleden med sang?

Det var da jeg bestemte meg for noe må gjøres. Gleden må tilbake på feltet. En ny organisasjon må stiftes. En organisasjon som kjemper for det vi en gang satte så pris på som LSK supportere. En organisasjon som alle er velkommen i, som kjemper for et aktivt tribuneliv med humor, engasjement og samhold. Bøffelberget ble stiftet.

Gleder meg til sesongen 2018, som forsanger på felt C.

EN FOR ALLE, ALLE FOR EN!

Kategorier: Bøffelberget

Loading...